Follow me:

Bitt av basillen

-Hei, jeg heter Ellen og jeg er bitt av hagebasillen.

-Hei Ellen.

Denne sommeren som plutselig kom midt i våren har gjort noe med meg. Kanskje kroppen trengte en mer gradvis opptining og nå har hjernen blitt overopphetet. Uansett var sykdommen et faktum da jeg i forrige uke begynte å tenke på om jeg ikke burde gjødsle plenen.
Det kan hende andre folk har brukt mye av livet med å tenke på sånt, men det har ikke jeg. At plen i det hele tatt er noe man kan gjødsle var inntil nylig helt ukjent for meg.
Det begynte med kjøkkenhage. Det måtte jeg ha. Og når jeg sier måtte så mener jeg måtte. Jeg hadde ikke bare litt lyst på kjøkkenhage, jeg kjente det som et sug. Det var fredag kveld og den var potetgullposen. Kjøkkenhagen var jo litt jobb å få på plass, men når den først er der er det jo ikke så mye annet å gjøre enn å se at det sakte kommer opp noe grønt. Det er jeg for øvrig veldig fornøyd med å ha fått til, så det er bare å sende et gratulasjonskort når som helst.
Blomsterbedene ble en tristere historie. De fikk restegjødselen fra kjøkkenhagen. Jeg fjernet litt brunt her og der, men fant raskt ut at det eneste ugresset jeg faktisk kan gjenkjenne er løvetann, så kunnskapen hindret meg litt på lukefronten. Kunnskapen hindrer meg egentlig på det meste som har med hage å gjøre, men flittig googling kan løse det meste.
Saken er jo at vi i flere år har lagt oss på et hageminimum. Over flere år har vi systematisk jobbet for å gjøre minst mulig i hagen, både da og i fremtiden. Vi fikk oss til og med en flott avtale med naboen som klippet gresset for oss mot lån av gressklipper. Dette har blitt et problem for meg midt i galskapen, for det er jo faktisk litt begrenset hva som er å gjøre på fire kvadratmeter med hage.
Det verste er kanskje at jeg har fått en intens trang til å spre min hagegalskap utover mammas fire kvadratmeter med rekkehushage som jeg hittil har fått boltre meg fritt i. Den litt stakkarslige nabohagen er jo sååå nærme og den trenger jo bare litt kjærlighet.
Jeg har en teori om at denne sykdommen kommer til å gå raskt over når Norge igjen viser seg fra sin kaldere side, men inntil da får jeg stadig nye symptomer.
Så nå håper jeg finværet kan spare seg til litt lenger ut på sommeren før jeg blir tatt i å vanne blomstene til naboen i nattemørket

Next Post

You may also like

No Comments

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.