Follow me:

Tirsdagsproblemer

I teorien har jeg lite imot å skrive. Det er det praktiske som hindrer meg.

I dag holder jeg for eksempel på med noen oppgaver om litteratur. Noe helt annet enn skjønnlitterær skriving og derfor har jeg selvfølgelig i dag spesielt lyst til å skrive skjønnlitteratur. I det jeg setter siste punktum på oppgaven vil sannsynligvis denne lysten forsvinne, men nå opptar den meg.

Det er litt vanskelig å gi slipp også. Tenk om i dag er dagen. Tenk om det er i dag jeg kommer opp med en brilliant ny ide, virkelig finner karakteren eller sidene bare flyr unna. Det er jo et potensiale der. Og det er det potensiale jeg sliter med å bare legge vekk.
Det er jo så mye morsommere. Ingen kommer noen gang til å si «åh, kan jeg vær så snill å få lese den oppgaven din om litteraturen på 1800-tallet».

Jeg kommer ikke til å skrive noe nytenkende eller revolusjonerende. Da måtte jeg nok satt av minst et par år til saken, og det er alt for kjedelig til at jeg orker å tenke på det engang.

Men denne skjønnlitterære skrivingen, de potensielle historiene. De er jo teoretiske. Og som sagt har jeg ingen problemer med teorien. Det er det praktiske som hindrer meg.

Sånn sett er det nok best at jeg har noen oppgaver jeg må få ferdig. Så har jeg i alle fall potensialet.

Previous Post Next Post

You may also like

No Comments

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.